mandag 9. april 2012

stas eller stusselig?

Å være god til å lage mat var en gang sett på som en kvinne sin viktigste egenskap nest etter å føde barn. Og hadde du mye å ta i var det ikke bare mye å være glad i, men det var også et tegn på at du tilbragte endel tid på kjøkkenet.

Mitt første minne om denne kvinne-rollen, nest etter min mor og mine bestemødre, var fra tv-serien "Livet med Larkins". De fleste drømte nok om å være som Catherin Zeta Jones, men jeg drømte om å være mamma Larkins; God til å føde barn og god til å lage mat! Og som i ny og ne kunne drikke sjampis i badekaret eller få høykolesterols-frokost på senga fordi hun hadde bursdag feks.
Det jeg likte spesielt godt med mamma Larkin var at hun så ut til å like sin plass på kjøkkenet omgitt av flådde ender og blodige kaniner. Nå og da kunne pappa Larkin gi henne en liten klask på rompa mens han hang over grytene med sigaren sin, i håp om en liten prøvesmak. Og mamma Larkin ble "streng" samtidig som hun lo. Sånn skal det være, tenkte jeg, sånn blir det når man blir voksen! Da bor man på landet omgitt av barn og dyr og kaos av den deilige sorten og lager mat dagen lang, tar aldri av seg forkle, men bare ler og er lykkelig...

Men det jeg ikke skjønte som liten var jo for det første at en sånn "pakke" ligger ikke på gavebordet og venter på deg den dagen du blir konfirmert og for det andre så skulle tidene bli helt anderledes når jeg ble gammel nok enn det de var på Larkins´ tid. Nå skal man spise enten uhorvelig stusselig sunt eller urimelig farlig usunt, eller være rik og gå på alex sushi hver dag, noe jeg ville gjort...
Ikke minst så har man ikke sju små som skal fetes opp eller en skrubb som kommer hjem kl 16 og forventer dekka bord. Nei stort sett er det bare hunden som håper på at noe skal ramle ned mens du står ved benken og kjøkkenbordet har ikke vært brukt siden sist jeg hadde gjester til middag.
Skuffelsen over denne realiteten har jeg kommet over nå, dog jeg gjerne skulle hatt et badekar og drukket sjampis i til tider, men det jeg ikke er kommet over er det umåtelige talentet til å lage mat jeg trodde du bare skulle ha i deg fordi du var kvinne! Altså, muligens er det slik at sånt kommer med "pakken", men hva om man ikke skal ha den pakken da og bare feks er hypp på bra mat? Må jeg føde masse barn før jeg blir god? Drikke mer sjampanje og spise mer høykolesterol-frokoster, eller bare le og være mamma Larkin lykkelig på egen hånd? Når min mor og hennes mødre er så heidundranes flinke på kjøkken, ja selv min søster (som by the way har født to barn....just saying...), hvorfor er da ikke jeg det også? Sånt burde jo være genetisk betona!! Jeg skal ikke bli helt softis her, men tenk alle dagene jeg har igjen å leve da og all maten jeg har igjen å spise, hvordan skal det gå når ting ser sånn ut?

Jeg ler heldigvis fortsatt av meg selv og tenker pytt pytt, jeg kan ihvertfall lage risboller og gryterett. Men sånn i det lange løp grenser jo dette til krisemaksimering kostholdsmessig! Det hjelper liksom ikke å handle fersk og god mat når den blir stående i kjøleskapet til den går ut på dato og mugler. Sånt er ikke lov, egentlig. Og siden jeg ikke liker å kaste mat så blir den stående også, lenge!! Hvis jeg hadde dødd feks og ble funnet etter en uke ville de rettsmedisinske bare konkludert med at hu der har vært dæv i månedsvis stakkar, bare se inn i kjøleskapet! Og med alle de e-stoffene jeg har i meg går sikkert forråtnelsesprossessen rimelig sakte også...

Nei huff, det er på tide å ta i et tak! Hadde jeg ikke hatt noe valg i matveien, som hunden min på en måte ikke har, så ville jeg sikkert også spist tyggegummi og kebab fra gata. Når påska er over nå skal det bli andre boller enn de oppi Sodd-boksen og jeg starter i dag med (trommevirvel): Gryterett! Perfekt når man har mye mat som må brukes opp og du trenger middagsmat til en uke...
Så føl deg inspirert om du er en mamma Larkin eller ikke, jeg har planer om å lage troika-kake foråsiresånn...En gang klarte jeg jo å bake en 1-2-3 kake! Nei, jeg akter å bevise at talentet ligger der; if there is a will, there is a way!! Eller noe sånt...








Og for ytterligere inspirasjon til kjøkkenet/livet:

http://thepiratebay.se/torrent/5504666/The_Darling_Buds_of_May_-_1991_Mini-Series







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar