La meg introdusere...

Ja, da var det klart for en ny sesong med pelsbiller, eller Majorstuebille som den også kalles. Den ble først oppdaget i en leilighet på Majorstua på 70-tallet og ser ut som dette ca (Jeg legger ved en tegning fordi jeg har spist 4 kæmpe skilpadder nå og kommer til å spy om jeg må google videre etter the real shit):

Jeg har bodd på samme sted i 3 år men ikke skjønt før nå at jeg har huset sikkert hundrevis av snyltere som verken betaler for kost eller losji. Ok, de spiser huden jeg piller av de stakkars fingrene mine med vilje og den som faller av av seg selv, men det er da ikke min feil at de har så små hjerner at de ikke skjønner forskjell på inne og ute! Som voksne biller lever de av pollen, men som amøber i ammetåka svirrer de seg inn vinduer for å legge egg i alle mulige sprekker. Deretter dør de såklart av mangel på pollen. MEN kidsa derimot, de ser en lysende larvefremtid i møte siden de lever av hud(det hjelper nok IKKE at hunden min flasser på sine eldre dager heller), støv, døde insekter og naturfibre! Med andre ord kan de overleve HVORSOMHELST og bare vokse seg feite på min bekostning, skifte hud et par-fire ganger og så sakte men sikkert bli en bille for en kort stund. Inne i dette bildet feks levde det en larve og den hadde spist opp sommerfuglen sin kropp!! 

Du ser det kanskje ikke med det samme, men kroppen var en gang like lang som vingene! Og skeivt i enden litt opp der ser du noe brunt og rart som ligger på skrå. Det svarte støvet rundt er sikkert larvebæsj...

Jeg hylte og spydde og dusja i 2 timer før jeg roa meg ned og fikk summa meg til å tenke klart. Noe som resulterte i at bildet, sammen med de andre insektbildene jeg har, ble liggende i fryseren i 4 dager. Etter dette har jeg blitt besatt av å finne larver, støvsuge de opp, tømme de oppi salmiakkvann eller brenne de med fyrstikker. 

De har visst luktesans og de må være sjukt små i starten for dette bildet er polstra på baksida og jeg fikk det i gave fra sør-amerika 7 år tilbake eller noe. Greit nok at de stammer derfra opprinnelig og haika med en eller annen gjøk til Norge da, men den lille fisen kan da ikke ha imigrert via bildet og levd inni der i så mange år! Hvis det er mulig kommer jeg til å klikke i vinkel! Jeg som bare kjøper ting fra dødsbo og Marita-stiftelsen...

De kæmpe skilpaddene som jeg fortsatt er kvalm av ser forresten slik ut og er

skremmende like pelsbiller når jeg tenker meg om!! 

Har det klikket for meg? Er det slik det føles? Plutselig ser jeg larver og biller i alt og over alt? Og hvorfor er det ingen andre i blokka som har dette problemet? (har sendt fellesmail) Står det Pelsbille-In over vinduene mine kanskje?! Bare siste minuttet har jeg skvisa tre som løp rundt på det hvite gulvet mitt! Skal dette virkelig ende som en Polanski-film?...

4 ukjente stjernes middag!

Ja hvorfor ikke! Personlig klinger det mye bedre i mine ører, selv om jeg elsker kjendiser! (I Norge er  heldigvis innafor å si, merkelig nok, men du kommer ikke til å lese om T i denne bloggen her, det har jeg ikke råd til...)Det er bare det at når jeg har fulgt den serien det lille jeg har blir jeg bare irritert over at de folka tar i så lite. Altså, hadde jeg fått en mulighet til å være med på noe sånt skulle jeg fått til et måltid folk aldri ville glemme! Jeg mener, man kan jo finne på de kuleste ting! Som å leie inn en softismaskin feks og skaffe 40 sorter strø. Tenk så gøy!

Men dette hadde jeg jo bare gjort om det var en konkurranse og det kom på tv. Jeg har jo ikke råd til noe sånt i det virkelige liv. Men som nevnt tidligere er det hyggeligst å lage mat og spise sammen med noen så vi ble en liten gjeng av tilfeldigvis ukjente stjerner som begynt å rullere på å lage middag hjemme hos hverandre. Her er et bilde fra da en annen kvinnelig deltager lagde en nydelig mango-sorbet til dessert. Dette på tross av at hun selv ikke tåler frukten...

Jeg ble supert imponert og må ærlig innrømme at jeg fortsatt har endel igjen å lære når det kommer til å lage ting fra bunnen av. Dette feks hadde jeg ikke koblet at faktisk var like lett å lage selv som å kjøpe en boks ferdig laga. Til sommeren folkens! Jeg har troa på tyrkisk pepper sorbet med passjonsfrukt.

I går hadde jeg tekstveiledning for masterteksten min og fikk heldigvis avkrefta at jeg tross min pompøsitet enda ikke er i nærheten av å være like ille som Aune Sand. Sliter fortsatt med å komme over hvordan han beskrev sin bedekkelse av Marianne Aulie. Norsk media er så sinnsykt forskrudd til tider og deres fokus på kjendiser er så drøyt at jeg blir helt matt. Men dette skal ikke være en sånn blogg så jeg sier ikke noe mer om den politikken. Men det dukket opp nå fordi jeg så episoden fra 4 sjernes middag med bla Marianne. Det eneste jeg tenkte på hele episoden med en høygravid Aulie på skjermen var hvor mange klovner den stakkars ungen kommer til å måtte vokse opp med!

Ellers så gleder det meg at vinteren snart er over selv om det for øyeblikket faktisk snør og jeg fikk gratis peeling i dag tidlig når jeg luftet bikkja. Men nå som jeg har oppgradert internett og lastet ned alle sesongene av Dexter burde det bli vår på null komme svisj. Og en liten oppfordring i mellomtiden til de som er gode på sånt:

Yes!

Ja tenkt, bloggen er oppe og går igjen! Det er er helt utrolig! Takk igjen Petter-Smart for bistand, jeg er glad det finnes folk med skills der jeg er udugelig som ikke bare er på kjøkkenet, tydeligvis.

MEN det skal faktisk sies at jeg har blitt hakket flinkere siden denne bloggen ble opprettet for ca 10 mnd siden grunnet et mislykka forsøkt på å lage sushi (se første innlegg). Og siden jeg har vært borte en stund kan jeg like så godt starte med å ta opp den tråden, for jeg har laget sushi noen ganger siden da. Kan ikke si at jeg er fornøyd riktig enda, men den slakke progressjonen har holdt motet oppe. Risen smaker fortsatt rart, vårrullene sprekker, scampien er seig som gummidekk og råvarene er ikke alltid de beste. Men selv om torsk feks overhodet ikke egner seg i denne retten her har jeg ihvertfall turt å prøve og utseendemessig ser ting nå definitivt bedre ut enn den første gangen...

Jeg har prøvd meg på mye nytt siden denne bloggen startet og jeg har lært både det ene og det andre. Det tok feks tre forsøk og en haug med ingredienser før jeg skjønte oppskriften når jeg skulle lage noe relativt enkelt her om dagen. Oppskriften sa "lettkokte havregryn" og da trodde jo jeg ganske naturlig e at jeg skulle koke de lett. Jeg hadde på dette tidspunkt ikke sett at produktet allerede var "lettkokt".  Selv om det å kalle noe for lettkokte havregryn er gankse merkelig når de overhodet ikke ser kokte ut. Jeg vet ikke om de mener at de er lette å koke eller at de ER lettkokte, men jeg skjønte altså etter noen runder at det ikke kunne stemme at de skulle kokes lett. Det jeg skulle lage var knall-enkle Havrefres (hva nå det betyr) eller rettere sagt havrekjeks. Og som vi alle vet skal kjeks være tørre, ikke seige...

Men etter noen runder som sagt så skjønte jeg problemet og lot være å koke gryna før jeg blanda de inn. Jeg klarte også da å ta de ut før de ble brente og da gikk det faktisk an å spise de! Og all honnør til min bedre halvdel som spiste alle de seige som ikke var altfor brent...

Ellers så har jeg fortsatt igjen å lære hvordan man skolder nøtter, noe som IKKE er lett!! 

Men jeg har lært en gang for alle at Matfløte IKKE blir til krem uansett hvor lenge du pisker den med full innlevelse. Hvorfor vet jeg ikke enda, men det har vel noe med fettinnhold å gjøre kanskje...

Det er godt å være tilbake og jeg håper du også er glad for det og at du kan fortsette å glede deg over denne bloggen og mine sleivspark på kjøkkenet. Over og ut så lenge!

Omg I cant believe it, ive never been closer to home!

HYYYYYYL!!! IM BACK :D :D :D Petter, du er en helt!!!!

Gleden ved å være blakk...

På musikkens dag i Oslo, altså 2 juni, havnet jeg i en uheldig situasjon hvor jeg kom til å kaste iphonen min i gulvet på Revolver. Hva situasjonen gikk ut på er det ingen som vet, men noen mener å huske at jeg sa noe sånt som "Se, iphone 1 tåler ALT" hvorpå jeg slenger den gjennom lufta og inn i utestedets mørke. Telefonen ble såklart da også mørk. Dette angret jeg på først etter ca 30 minutter da jeg innså at den ikke bare trengte en liten pause før jeg skrudde den på igjen. Så jeg dro hjem sikkert sånn kl 2330, for det var tusenvis av folk i kø utenfor da jeg gikk. Hele neste dag lå jeg i senga og håpte på at "Baby" plutselig skulle våkne til liv igjen og koble meg på verden.

Men på et tidspunkt måtte jeg innse at det aldri kom til å skje og at det lille skinnende feltet øverst til høyre på skjermen var tegn på noe fatalt. Så jeg postet i desperasjon en forespørsel på facebook om noen hadde en gammel iphone å låne meg til jeg fikk kjøpt meg en ny. En person svarte. Hun hadde ikke en iphone da, men noen lignende ble det sagt...

Jeg fikk også et bilde av henne som hun sa jeg kunne poste på bloggen min hvis jeg gikk tom for ting å blogge om. Noe som forsåvidt er sant siden jeg har sluttet helt å lage mat nesten så jeg takket ja. 

Jeg kan for såvidt benytte denne anledningen til å oppfordre alle som føler behovet til å gjøre det samme. Jeg blogger gjerne om andre sin mislykka matlaging også! Jeg er dessverre ikke så god på å lage meg mat når det er varmt og så har Maifestivalen blakka meg helt så jeg spiser nå mer eller mindre bare opptint mat fra 2000-tallet en eller annen gang...

Men noen lysglimt oppstår da selv om man er rakablakk. Som feks i dag da jeg panta flasker...

Jeg slentra fra butikken iført mine mørkblå crocs med 1 stk Borg i hånda og tenkte at nå får endelig hipsterne på Bar Boca noe å snakke om! 

Tyngdekraftens nådeløse hånd!

Jeg lagde meg en knekkebrød med godt pålegg i dag og tenkte med meg selv at dette er jo faktisk noe jeg kan! Kanskje jeg rett og slett skal blogge litt om det, bare for å snu litt på sakene her inne. Så jeg tok et bilde før jeg fortsatte og spise...

Men det ble en kortvarig glede gitt og jeg er nå tilbake der hvor jeg starta...

Konklusjon: Å bestemme seg for å snu på saker er meningsløst når saker bare snur seg tilbake igjen selv.

Du skal ikkje sove bort nattmaten!

Hva er vel bedre enn noe skikkelig godt å spise når man kommer hjem fra en liten ramleaften sier nå jeg. Det har jeg nevnt før, hvor glad jeg er i å lage meg mat på natta. Men i det siste har jeg sovet så innmari dårlig siden det er 1000 grader ute og hunden min må ut og rennebæsje annen hver time, døgnet rundt. Ja og så skal man jo opp på jobb kl 0545 uten å klare å sovne kl 2200, noe som er absolutt ideelt søvndose-messig og ganske lett å oppnå om vinteren feks når det ikke er stort annet å finne på. Nå derimot er det sommer og alle er glade og vil ikke sove bort sommernatta!  Men etter en stund blir man jo helt tullerusk i systemet av dette og kroppen må gi seg hen til sofaens trygge favn. Ikke så smart kombinert med matlaging i ovn, men når man har en blogg som denne passer det perfekt. Og så fikk jeg innstallert nye brannvarslere her om dagen så noen reell fare utover mislykka mat fant ikke sted...

Heldigvis så var jeg moderat nok til å forkulle bare halvparten, men det er nok muligens på tide at Maifestivalen går mot en slutt nå. Det synes også barna i nabolaget...