Helg er for meg synonymt med ordentlig god mat og både fredag, lørdag og søndag er potensielle dager for ordentlig matlaging. Men det er med et relativt tung hjerte jeg nå sitter og blogger mens celebrity masterchef surrer i bakgrunnen. "It was a bad dish..." sier den ene dommeren og jeg tenker at han aner ikke hva han snakker om...Dog jeg står ved det jeg har sagt om å bruke denne bloggen som en motivator til å bli en bedre kokke skal det også sies at den veien begynner jeg å innse kan bli lang. Men tilbake til helg og god mat og kos og alt det der.
Som student og fattiglus er jeg god til å snu på krona og har feks ikke kjøpt meg nye klær siden 90-tallet, føles det som. Sånn sett må man være oppfinnsom i matveien også og jeg vil si min signaturrett er gryterett. Wiki sier ingenting om gryterett men det er vel strengt tatt alt du vil oppi ei gryte, ferdig. Som barn var det pizza eller gryte (stroganoff eller jeger) på lørdager tradisjon så for meg er gryte helgemat nr 1. (Jeg planlegger en fryser photoshoot og den vil komme til å innebære en god del gryter bla. Problemet er vel nå at jeg er flikere til å fryse enn å tine og har sikkert flere år gamle gryter liggende der. Noe jeg må ta tak i på et tidspunkt. Men tilbake til helg og god mat og kos og alt det der.)
Jeg er gira og føler meg oppfinnsom og full av pågangsmot til å kokkelere. Fyller benken med de ingredienser som finnes, begynner å kutte opp, slenger over noe ris, setter på kul musikk, rører og rører, smaker og smaker...mer syre, mer fylde, tenker på alt jeg skulle hatt og prøver å kompansere med det jeg har. Føler meg fornøyd og gleder meg til å slenge meg ned på sofaen med noe Fleksnes og digg gryte snart. Tenker på at bloggen kommer til å handle om alt annet enn mislykka mat slik jeg holder på nå!
Men det er en smak som er litt rar og det er noe som lukter uvant bak all chilien. Jeg har, bank i bordet, aldri vært matforgifta og det sikkert av den grunn at jeg er hyper-nøye bla på datostempling. Så jeg tenker instinktivt på dette nå. Kan det være noe som er gammelt her? Jeg har jo strengt tatt lagd lite mat i det siste... Så jeg sjekker alle glassa og boksene. Ser på datoen på matfløten, 16 mai 2012. Hmmm, d var da veldig lang holdbarhet da, men matfløte er sikkert sånn. Jeg har akkurat tømt kartongen da jeg kommer på at varighet har kanskje noe med åpningsdato å gjøre og leser bakpå...
Det slår meg at jeg har to valg nå. 1: ringe mamma og spørre om d er innafor å bruke matfløte som gikk ut på dato for tre uker siden, hvorpå hun kommer til å si at det er helt safe´t, vel viten om at de hjemme er adskillig oftere dårlig i magen enn meg, eller 2: følge smaken som var i overkant sur og ikke spise maten. Og med stort sett bare en angst i livet, å kaste opp, tar det 1 sek å bestemme seg...
Jeg føler meg letta over å se maten ligge der i vasken nå fremfor om tre timer når jeg hadde blitt dårlig. Og utseendemessig ser det da vitteligen ut slik det ville gjort om tre timer også... Godt jeg kokte ris som er holdbar helt til 2013...God helg!
Så ble det bare nudler med grønnsaksbuljong til middag i dag, men selvtilliten gjenoppbygges med nok et par klassikere, bedre kjent som en god nr to når middagen går i dass... (jeg lover at dette ikke skal bli en sjokoladeblogg, for i så fall kommer undertegnede til å stryke med av underernæring ganske snart og med den denne bloggen også!...) En kan ikke vinne hver dag, og som Fleksnes sier: Jeg er ikke borte før jeg er mett i magen og mett av dage...
Etter et relativt mislykka forsøk på å lage seg noe godt og kanskje sunt kan feks to favoritt-sjokolader være et plaster på såret. Jeg vet nok at det nærmer seg slutten for produksjonen av disse to godbitene, noe som betyr at jeg har ikke så god tid på meg til å bli en middels bra mesterkokk...Appropo plaster så vil jeg også gjøre oppmerksom på at et sted på løkka, hvor veldig mange går ut og spiser hver eneste dag, ble det en gang funnet et godt innsausa plaster i en nesten oppspist rett. Jeg så det med mine egen øyne og kastet opp litt i munnen da, men siden jeg trives ganske godt der velger jeg å ikke nevne stedets navn. Jeg bare vil bemerke at plaster finner du ihvertfall ikke i min mat! Den tanken er alltids også et plaster på såret.... 
